Go morgen 
Tenk at jeg kan skrive dette i dag!

Og det er ikke fra glattcella, men fra min egen seng. Følelsen er ubeskrivelig god og anbefales på det sterkeste.
Etter halvannen måned med avhold holdt jeg på å sprekke i går. Hele dagen gikk jeg å planla. Jeg var så og si sikker. Det gjaldt bare å holde ut til nettmøtet kl 1530. Etterpå skulle jeg drikke. Men etterpå var jeg ikke så sikker allikevel. Lysten var blitt mindre. Nye tanker hadde blitt plantet inn i mitt hode. 
Jeg ble invitert til julebord på en poker klubb hvor alt var gratis, drikke også. Jeg kan jo ikke poker en gang. De kunne hente meg. Jeg takket til slutt nei, i siste sekund. Var ikke fornøyd med det. Planla og gå rett på butikken, det var flere fester jeg kunne gå på. 
Men nei, det var noe som holdt meg igjen.
Er jeg glad for det i dag? Oh yes
I dag er jeg en annen. En som tenker...

Hei Julie

Jeg klarer meg egentlig ganske fint og er ikke helt sikker på om jeg har et alkoholproblem.

Det er jo hyggelig med ett glass i godt lag, og det er jo umulig å slutte helt, derfor hadde det vært fint å kunne moderere det litt.

Har du noen råd om hvordan jeg kan lære meg å drikke mindre? Vanligvis går det veldig bra, jeg har det hyggelig og liker vinen min, men jeg liker ikke helt at jeg får blackout? 

Jeg begynte å drikke da jeg var 13 år og har hatt ganske mye problemer med angst, men det går riktig vei hele tiden. De fleste jeg kjenner begynte også på den tiden og klarer seg fint. Det burde vel jeg også?

Derfor er det en ting jeg ikke skjønner: etter et par øl begynner jeg å drikke ganske fort uten å kunne stoppe? De gangene det er fri tilgang på alkohol går det helt over styr. Jeg har hatt blackout utallige ganger...

Det skjedde bare helt plutselig?!

Plutselig sto jeg der igjen - på polet. I kassen med den vanlige kartongen og plastikkkortet godt plassert i den svette leseren.

Jeg som bare skulle inn på senteret for å kjøpe nye truser?

Og nå sitter jeg her igjen - alene. Kartongen er under halvfull og jeg vet det. Jeg vet at dagen blir et helvete på jobb i morgen. Og at den egentlig er det i dag også for den saks skyld.

Jeg er jo ikke sånn som dette jeg?!

Jeg er ikke sånn egentlig, så jeg må bare drikke opp dette glasset før jeg går å legger meg. Eller nei... klokken er bare elleve, så jeg kan like godt ta et par glass til, det er nesten ikke noe igjen i kartongen uansett.

Hvorfor har det blitt sånn som dette?

Det er mange grunner til at det blir sånn med både deg og meg, men heldigvis er de fleste grunnene sammensatt. Så sammensatt at de kan læres bort...

…de klarer seg helt fint. Vi blir jo ikke drita av å drikke litt vin til maten eller bare kose oss litt?! 

Skal jeg liksom ikke kunne hygge meg i det hele tatt da?! Ærlig talt.

Det er klart jeg kan kose meg med et glass vin til maten nå og da. Herregud, folk er mer prektige enn engelen Gabriel jo? Verden har blitt en vegansk gulrotkake! Spar meg.

Du har helt rett, de merker ikke det første glasset med vin.

De merker det før du drikker det første glasset med vin. De merker det før du tar inn noe som helst.

Det går under ett stort område, ett som er større enn vi tenker over, det går under:

PERSONLIGHETSFORANDRING

Denne forandringen trer inn, i det du vet at glasset er på vei.

Husker du det?

At hver gang du er ferdig på jobb letter trykket litt? Du blir hakket gladere? Endelig nærmer dagen seg slutten og vinen begynnelsen?

Vi forandrer oss allerede i...

Ahhhh! For et vær!

Endelig kommer sommeren og det yrer i både luft, sinn og unevnte kroppsdeler. J og jeg hadde en skikkelig drittkrangel i forrige uke, så i kveld skal jeg virkelig rette opp i det. Vi skal kose oss.

Reker?

Hmmm... ja, det må bli reker på terrassen etter jobb.

Det blir fint da? Eller hva tror du? Reker, hvitvin og de derre fine samtalene man har noen ganger på sånne kvelder - alle verdensproblemer løst og parkert. Du vet de kveldene som virkelig sitter godt i amour-bomullen.

Ja og vi da, J og jeg - vi sitter drabelig godt vi også.  Godt plassert i stolene våre til langt utpå natten, og bare nyter følelsen av letthet, sommer, nektar og kjærlighet. 

Digg?

Men helt ærlig? Vet du hva jeg gleder meg mest til? 

Jeg gleder meg mest til det første gode glasset med vin når jeg kommer hjem fra jobb! Du vet det glasset (eller helst de) som...

Men?

Jeg skjønner ingenting?

Jeg sto midt i et lyskryss og så, plutselig... falt polet rett fra himmer'n og tredde seg over hue mitt!?

Det skjedde liksom helt ut av det blå, og plutselig sto jeg foran kassa med et utall flasker og et glovarmt plastkort?

Ok, da - jeg skal innrømme at lyskrysset ikke var der lenger, ikke inne på polet og ikke tredd over hodet mitt heller. Så noen skritt må jeg ha gått for å komme meg inn på senteret og polet. Jada, jeg skal innrømme det..

Men allikevel? Jeg planla det ikke! Det skjedde helt av seg selv? Jeg hadde ikke tenkt å drikke mer i det hele tatt jeg?

Så nå ligger jeg her, dagen etter en kule fra helvete og klarer ikke en gang å strekke hånda etter vannglasset på nattbordet? Jeg tør ikke å bevege meg...

Så hva skjedde nå?

Det kan vel skje den beste - eller de fleste av oss, at sprekken eller fylla...

Jeg gir fullstendig faen I hva andre sier om meg.

Jeg er meg selv hele veien uansett hva andre måtte mene, og jeg gjør akkurat som jeg vil.

Jeg er en rebell uten sidestykke og jeg er en smart sådan. Basta.

Ser du ikke det?

Jeg har jo svart skinnjakke både utenpå og inni!

Jeg er svaret på rock’n roll, frihet og selvstendighet!

mente jeg,

i fylla,

Alltid.

For det er klart, det skulle noen drinker til for å holde den attituden gående som en sannhet. Den holdt ikke så lenge av gangen heller – kort falsk lykke.

Vil du ha en helt spesifikk tidslinje?

Den holdt fra første drink til blackout, og raknet igjen da jeg lukket opp øynene dagen etter:

Herregud! Hva var det jeg gjorde i går?

Den holdt til angsten og selvforakten kom å la seg som et iskaldt fuktig teppe rundt hele brystet mitt. Til neste kveld hvor den samme dansen skulle starte på nytt. I 30 år.

Jeg brydde meg egentlig...

Du kan tro det er litt av et hageselskap!

Og vi snakker hageselskap i ordets rette forstand:

haVeselskap faktisk.

Hele verden lukter syriner i et overveldende omfang, haVen er dekorert med ... MEG!

Gitaren min, den feteste stratocasteren (et ord jeg har lært meg) som noen gang er laget (ikke så rart, til meg den også), står og glinser på scenen klar for min geniale gitarsolo.

Ja?

Visste du ikke at jeg hadde gitar? Jeg er en av de beste, følg med a! 

Og scenen nederst i haven? Det er bare en ting å si om den:

En scene bare en rockestjerne som meg forunt.

 Jeg må forresten ikke glemme å fortelle deg om gjestene. Fantastiske gjester som elsker meg over alt på jord. De strømmer inn i haven.

Ja, de beundrer meg faktisk, ikke så rart kanskje, i og med at jeg er rockestjerne.

David Gilmour kommer slentrende opp alleen fem minutter for sent, som vanlig!

Eller som seg hør og bør...

Foto: Viktor Jæger

Det iler! Det skyter gjennom kroppen og ender i et dragsug av kulde. Jeg kan ikke stoppe det. Armene er kalde og tunge. Hele kroppen vibrerer av noe jeg ikke vet hva er. Alt dirrer?

Nei stopp!

Jeg vet ikke hva det er, for jeg gjorde jo ikke noe galt i går? 

Jeg var alene. Joda, det var jeg det!

Åh... jeg er så.. ! Nei.. .vi... ikke nå... jeg... faa... orker ik... hahahahahaha!

Kul status på FB i går da!

Faen.. nei.

JO!

Jeg fikk jo massevis av kommentarer! Jo, jeg var kul. Morsom var jeg...

La jeg ut for mye musikk? Neidaaaa hahaha! Jeg la ut kul musikk, det var det jeg gjorde. Massevis av likes fikk jeg også... tror jeg? Jeg orker ikke å sjekke nå... ikke akkurat nå.. jo det var kul musikk?

Faen.. var det forresten det siste jeg gjorde i går?

Vet ikke.. orker ikke..

Jeg har mailer å svare på i dag også... gidder ikke. Joda jeg tør, jeg bare gidder ikke -...