Jeg klarer bare ikke å slutte!

Det skjedde bare helt plutselig?!

Plutselig sto jeg der igjen - på polet. I kassen med den vanlige kartongen og plastikkkortet godt plassert i den svette leseren.

Jeg som bare skulle inn på senteret for å kjøpe nye truser?

Og nå sitter jeg her igjen - alene. Kartongen er under halvfull og jeg vet det. Jeg vet at dagen blir et helvete på jobb i morgen. Og at den egentlig er det i dag også for den saks skyld.

Jeg er jo ikke sånn som dette jeg?!

Jeg er ikke sånn egentlig, så jeg må bare drikke opp dette glasset før jeg går å legger meg. Eller nei... klokken er bare elleve, så jeg kan like godt ta et par glass til, det er nesten ikke noe igjen i kartongen uansett.

Hvorfor har det blitt sånn som dette?

Det er mange grunner til at det blir sånn med både deg og meg, men heldigvis er de fleste grunnene sammensatt. Så sammensatt at de kan læres bort og derfor lette trykket. 

Jeg har laget en lukket trygg FB gruppe til oss, hvor det ikke er krav om noe som helst, det er også viktig. 

En gruppe hvor du kjenne deg igjen i alt som blir sagt, og hvor det ikke finnes en eneste pekefinger. Det blir jo ingen å peke på når vi har alt felles;)

For denne driften er felles, uansett hvor forskjellige vi er ellers. Uansett yrke, hobby eller mangel på det, kan vi kjenne hverandre igjen på dette punktet.

Du er velkommen inn uansett hvor langt inne det sitter, den er laget nettopp til deg som er i tvil om alt.

Du trenger ikke å være med på det heller, alt er frivillig, og det som vil skje med deg hvis du melder deg inn i gruppa, er at du ikke vil føle deg så alene lenger. Du får lettet på skuldrene fordi du ser at du er rimelig lik alle de andre (flesteparten er akademikere forresten) som sitter å super bak gardinene sine.

Jeg er jo sånn jeg også, selv om jeg har vært edru en god stund.

Her melder du deg på>>> 

Men du er jo ikke egentlig sånn tenker du...

Nei, jeg vet det. Ikke jeg heller. Ingen av oss føler det i utgangspunktet, fordi vi er fungerende:

• Vi jobber
• Vi har barn
• Vi trener
• Vi drikker ikke hver dag
• Det går jo bra noen ganger
• Det var ikke meningen å være sånn i går, jeg var overtrøtt
• I dag skal vi kose oss og jeg skal aldri gjøre sånn igjen
• I morgen skal jeg bare drikke farris for da er det mandag

Så kommer mandagen, du klarer den, noen ganger, men sjeldnere og sjeldnere. Ukene og årene går. Likegyldigheten og autopiloten tar over. Du klarer alt (nesten), men bare på vilkår.

Og allikevel... uansett egentlig! Så skal det gå bedre neste gang...

Det gjør det ikke. Det er et medisinsk faktum uansett hva viljen sier.

Rus er progressivt = et medisinsk faktum.

Og allikevel, i denne FB-gruppen skal du få være deg selv uten mas og kjas fra noen. Rett og slett fordi det er sånn det må fungere mellom oss. Vi er de eneste som forstår det, og sånn må det bare være. Derfor er det også bare vi med rus og alkohol utfordringer som er velkommen i FB-gruppa. Ingen andre.

Det finnes ingen dumme spørsmål rundt dette temaet, så har du et kan du kontakte meg på messenger eller mail: [email protected]

Velkommen inn i varmen!