Hennes Valg

Gjesteinnlegg

Inspirasjonen? Kommer den? Eller er det bare kjedelig å ikke ha noe i glasset? 

Det er utrolig hva som kommer når vi bytter ut all planlegging rundt rus og får plass i hodet. Når du gjør det, får du plass til ting du ikke en gang visste at beveget seg hos deg. Det er inspirasjon det. 

Hos oss, i Tilbake Til Livet, har vi f.eks ivrige og talentfulle skribenter, og nå skal du få møte Annabella. Hun er anonym, hun heter egentlig ikke Annabella, for sånn skal det også være når man er i trygghet.

Værsågod, nyt Annabella:

HENNES VALG

Hun valgte å drikke på ungdomsskolen, hun valgte å lyve for foreldrene sine, hun valgte å være den som alltid ble med på nachspiel, hun valgte å være den som våknet uten klær og måtte snike seg hjem., den med korteste kjolen og høyeste stemmen som måtte gå hjem den morgenen som håpet foreldrene ikke merket hun kom hjem. Som aldri var den fineste, som aldri var den mest populære, men som var den mest høylytte, den fulleste..

Hun var uansett aldri den som satt seg ned for å grine! Hun ble den morsomste og den tøffeste. Alt prellet av på henne. I hvert fall på utsiden. Og så ble hun den gifte menn kom til, for hun ville ligge med dem. Og hun sa til seg selv at det var lurt, for da fikk hun ligget og slapp hverdagen. Hun fikk litt nærhet og vissheten om at noen ville ha henne. Og tillegg en liten kontroll hun følte hun trengte.

Etter hvert ble det tommere og kaldere hver gang de hadde fått sitt og dro fra henne. Men vinen hjalp ti å slippe å forholde seg til den følelsen av å være brukt, følelsen av utilstrekkeligheten følelsen av å aldri helt være god nok. Etter som tiden gikk, ble det mer vin, og enda mer fasade. Man kom da fra en møblert familie, det var da virkelig ikke ulovlig å drikke vin, hun drakk da bare som de andre... Men hvor det gikk fra å drikke som de andre, til å drikke tre ganger så mye.. hver dag, det er som å spørre deg om når du ikke fikk på deg den olabuksa du pleide å elske. men som nå ikke lenger rekker deg til navelen..

Når skjedde det? Hvorfor sa ingen noe underveis? Eller var det hun som ikke hørte etter? Så satt hun der med vinen sin, fasaden sin, unnskyldningene sine. Og hun tviholdt på dem. For selv om sønnen hennes var borte, så var det jo bare midlertidig.. Vin og fasade tok til slutt så mye tid og energi, at hun skjønner at han ble borte litt lenger enn hun trodde. Men det var tross alt ikke barnevernet som hadde bestemte det. Så da fikk det jo være greit nok. Og vinen hjalp til å finne alle forklaringene.

Tomheten og ensomheten som egentlig hadde vært der lenge, begynte å krype inn nå som det var bare henne. Så da var det vel i hvert fall greit med vin. Og når vindunkene gikk kjappere, så ble det etterhvert noen som kom med noe som funket kjappere og bedre. Så det kunne jo være løsningen på å få ham hjem; ingen luktet noe, ingen så noe.

Det gikk en stund, han flyttet tilbake, hun feiret med å drikke. Nok en gang saboterte hun. Og alle følte hun saboterte for dem også, for ham. Men de visste ikke at hun saboterte for seg selv. At dette etterhvert ble noe hun gjorde, for da visste hun i det minste sånn omtrent når de ble skuffet og når hun ble alene igjen. Når de sa «du kan komme dit du vil du, du må bare ville det», så skjønte hun at hun ville være alene, ville miste alt hun hadde.

Hun ville ha vinen! Og når de som oppmuntring sa hva hun ikke burde gjort, hva hun ikke burde gjøre, var det fint med vinen. For vinen sa hva hun gjorde rett og hva hun burde fortsette med. Så derfor valgte hun igjen vinen. Så da valgte hun til slutt vinen. Hun valgte å såre alle de hun brydde seg om her i verden, de hun hadde nærmest i livet, han hun hadde ofret livet sitt for og som hun hadde gitt alt hun kunne, så lenge hun kunne, for å drikke vin. Å drikke så hun slapp å forholde seg til ensomheten hun hadde kjent på lenge, å drikke så hun kunne sovne uten å måtte kjenne på tomheten etter han som ikke lenger var der, å ikke måtte kjenne på den tomheten det er å være hun som alltid smiler, alltid hun som er glad, og som kommer hjem til et tomt hus. Fordi hun valgte det! Hun valgte å måtte våkne opp og få alle følelsene hun drakk bort kvelden før, midt i fleisen. Så derfor valgte hun å drikke nok et glass vin..

Og så valgte hun å drikke så hun mistet både lappen, bilen, kollegene og vennene. For å bli arbeidsledig, alkoholisert, venneløs og uten lappen, var selvsagt det hun valgte. Så hun skjønte hun hadde valgt feil mange ganger, og begynte å velge riktig. Plutselig kom alle tilbake, og heie! Hun jobbet og jobbet og kjente på styrken i en heiagjeng. Så ble det brått vanskelig, og den gamle bestevennen, vinen sto brått fremst i heiagjengen. Hun valgte igjen vinen. Og valgte igjen å stå alene, for ingen vil jo heie på en taper. Så hun valgte å komme seg ut av vinen, og å tilbragte julen på sykehus alene, og hele vinteren stort sett alene. For hun visste jo at å velge vinen igjen ville føre til at familien nok en gang snudde ryggen til. Og hun hadde nok lærdom til at fornuften visste at de gjorde dette for å beskytte seg selv. Så da var jo det greit, for hun ønsket mest av alt at de skulle ta vare på seg selv. Det var tross alt hennes skyld at de ikke hadde det bra!

Hun gav alt hun hadde, snublet og datt. Hun klarte det, og dermed fikk hun heiagjengen tilbake. Det var jo det hun hadde ønsket seg. Og så reiste hun seg igjen for å fortsette den gode veien, og dermed lot hun seg snuble. For selvsagt ville hun velge bort familien hun såvidt nettopp hadde fått tilbake. Selvsagt ville hun at han hun elsket mest nok en gang skulle bli knust. For da visste hun i det minste når det kom. Det var hun som styrte det, hun hadde i hvertfall kontroll på det! Hun stablet seg tilbake, flere ganger. Heiagjengen ble mindre og svakere, og det ble tyngre. Og hun skjønte jo det, det var jo det hun hadde valgt!

- Annabella-

Vil du ha råd og veiledning selv, kan du få det gratis trygt og anonymt her >>>

Vi snakkes - her på internett