HJEM

Presse Avdelinger Nettsamfunn Podkast Blogg Pårørende Mine kurs Kontakt 7 dagers gratis workshop Logg inn

Tilbake Til Livet

Gi fullstendig Z!

 

Jeg gir fullstendig faen I hva andre sier om meg.

Jeg er meg selv hele veien uansett hva andre måtte mene, og jeg gjør akkurat som jeg vil.

Jeg er en rebell uten sidestykke og jeg er en smart sådan. Basta.

Ser du ikke det?

Jeg har jo svart skinnjakke både utenpå og inni!

Jeg er svaret på rock’n roll, frihet og selvstendighet!

mente jeg,

i fylla,

Alltid.

For det er klart, det skulle noen drinker til for å holde den attituden gående som en sannhet. Den holdt ikke så lenge av gangen heller – kort falsk lykke.

Vil du ha en helt spesifikk tidslinje?

Den holdt fra første drink til blackout, og raknet igjen da jeg lukket opp øynene dagen etter:

Herregud! Hva var det jeg gjorde i går?

Den holdt til angsten og selvforakten kom å la seg som et iskaldt fuktig teppe rundt hele brystet mitt. Til neste kveld hvor den samme dansen skulle starte på nytt. I 30 år.

Jeg brydde meg egentlig...

Les videre...

I duett med David G

 

 

Du kan tro det er litt av et hageselskap!

Og vi snakker hageselskap i ordets rette forstand:

haVeselskap faktisk.

Hele verden lukter syriner i et overveldende omfang, haVen er dekorert med ... MEG!

Gitaren min, den feteste stratocasteren (et ord jeg har lært meg) som noen gang er laget (ikke så rart, til meg den også), står og glinser på scenen klar for min geniale gitarsolo.

Ja?

Visste du ikke at jeg hadde gitar? Jeg er en av de beste, følg med a! 

Og scenen nederst i haven? Det er bare en ting å si om den:

En scene bare en rockestjerne som meg forunt.

 Jeg må forresten ikke glemme å fortelle deg om gjestene. Fantastiske gjester som elsker meg over alt på jord. De strømmer inn i haven.

Ja, de beundrer meg faktisk, ikke så rart kanskje, i og med at jeg er rockestjerne.

David Gilmour kommer slentrende opp alleen fem minutter for sent, som vanlig!

Eller som seg hør og bør...

Les videre...

Jeg må forsvinne på en eller annen måte...

Foto: Viktor Jæger

 

Det iler! Det skyter gjennom kroppen og ender i et dragsug av kulde. Jeg kan ikke stoppe det. Armene er kalde og tunge. Hele kroppen vibrerer av noe jeg ikke vet hva er. Alt dirrer?

Nei stopp!

Jeg vet ikke hva det er, for jeg gjorde jo ikke noe galt i går? 

Jeg var alene. Joda, det var jeg det!

Åh... jeg er så.. ! Nei.. .vi... ikke nå... jeg... faa... orker ik... hahahahahaha!

Kul status på FB i går da!

Faen.. nei.

JO!

Jeg fikk jo massevis av kommentarer! Jo, jeg var kul. Morsom var jeg...

La jeg ut for mye musikk? Neidaaaa hahaha! Jeg la ut kul musikk, det var det jeg gjorde. Massevis av likes fikk jeg også... tror jeg? Jeg orker ikke å sjekke nå... ikke akkurat nå.. jo det var kul musikk?

Faen.. var det forresten det siste jeg gjorde i går?

Vet ikke.. orker ikke..

Jeg har mailer å svare på i dag også... gidder ikke. Joda jeg tør, jeg bare gidder ikke -...

Les videre...

Hva er Angst?

Lekser Anta-Kurs ANGST

 

På den første siden i kladdeboken jeg bruker på ANTA-kurset har jeg skrevet ordet GRENSELØS (Rita Nilsen sa ordet i begynnelsen og det satt seg). Jeg synes det beskriver den grunnleggende kjernen av oss rusavhengige. Jeg er iallefall ikke i tvil om at jeg er GRENSELØS.

ANGST

Der ja, der kom angsten min på dagsorden. Den som er så vanskelig å beskrive. Det er egentlig bare å si “jeg har angst”, så skjønner mange hva man mener uten å kunne si noe mer enn det. 

Den altomfattende fylleangsten er en ting, ja den er jævlig. Nå er den nesten borte for min del, men noen ganger sniker den seg inn igjen, og det er vel vanlig angst det da?

Jeg har angst for postkassen og angst for å ta telefonen, men den er også ganske grei: jeg skylder fremdeles millioner av kroner og millioner er ingen overdrivelse.

Vent litt, vet du hva? Jeg ringer...

Les videre...

Skyld og Skam

 

 

Lekser, ANTA-Kurs, SKYLD OG SKAM

Åhh jeg er så… TEIT! Ticks. Fy f.. brystet fryser over, iskalde kniver roterer sakte under stramme ribben, NE..h! …Fah.. Hvorfor kan jeg ikke bare.. Orker ikke! Bort! Sove? …går ikke…

Jeg husker ingenting fra i går, men jeg kjenner det igjen på hele kroppen – jeg har driti meg ut i oppadgående storm… Åhhh… kast.. dynen funker ikke, den vil ikke hjelpe meg.. det må bort! Det demrer… Jeg… Nei faen… jeg slo mamma…

Skyld. Skam. Angst.

Det var  for mye angst over lang tid – 30 år på fylla, som til slutt gjorde at jeg fikk nok. Fylleangst er vel en kjent sak? Ja, man trenger vel ikke å være alkoholiker for å ha vært innom den? Så langt i fra...

Rusavhengighet er ikke mystisk, det er bare deg ganger 50. Når du føler deg glad, deilig, sexy,...

Les videre...

Herregud! Hvorfor lukter det hasj over alt?!

Foto: Viktor Jæger

 

 

Lekser – ANTA-KURS  – ABSTINENSER

Lekser fra mitt første ANTA-kurs med Rita Nilsen. Dette fra den gangen hun jobbet på Retretten .

Lekser og lekser... dette var mine refleksjoner over det vi lærte, mer skal ikke til. Min versjon pluss noe stjålet fra Rita Nilsens bok:

Veien Fram går først Tilbake:

Abstinenser ja…

Første gang jeg var på Trasoppklinikken (og det sier jeg eder I samfulle ødesløse – gi eder i kast med veien mot Trasopp!), var på et besøk hos poliklinikken der oppe, man må gjerne innom å snakke litt med den lokale legen før man får plass. Jeg gruet meg selvfølgelig, jeg var full av skam og klar til å sette opp en diamantbefengt front på venteværelse – for det er klart, man er da normal og en lege skal da for pokker ikke tro noe annet! Jeg hadde...

Les videre...

Det vi ikke vet har vi veldig vondt av

6 timer?!

Tenk deg a! Å stå alene på en scene i seks strake timer? Ja, du kan tenke på det du, for det gjorde ikke jeg før det viste seg at det var nettopp det som hadde vært høvelig å gjøre...

Vel strake og strake, jeg skal krype i rennesteinen og innrømme at vi hadde pauser. Ja jeg vet det, det høres ikke like snasent og flott ut som strake.

Ikke en gang da jeg gikk på teaterskolen i forrige århundre, så jeg for meg at jeg skulle stå alene på scenen i det som rundt regnet er det samme som en halv dag. Hvordan pokker skulle jeg fylle all den tiden med bare fylla, tenkte jeg, med nerver av rusten ståltråd - mens timene rullet mot entré.

Det gikk bra?

Men vet du hva?  Kanskje det er det som skal til for å komme til noe som kan kalles et mål? Så mange timer? For det var noe som skjedde da vi fikk så mye tid sammen, Askøy...

Les videre...

HA! JEG HAR DET VÆRRE ENN DEG, JEG GÅR PÅ HEROIN!

Vi ser de på gaten med knærne knukket, med pappkopp foran en nedsunket kropp – på vei mot graven.

Heroin er harde bud, det er det ingen tvil om. Jeg kan ikke la vær å tenke at heroin er en helt egen verden, men til syvende og sist? 

Rus er rus.

 

 

I går fikk jeg en kommentar fra en som har kuttet ut heroin. Kritikken dreide seg om at jeg og alkoholen min bare var for blåbær å regne. At jeg ikke ante hva det egentlig dreide seg om . Man kan vel si det sånn, for jeg var tross alt så full at jeg ikke visste hva noe dreide seg om. Det er helt greit med kritikk (det tror jeg vi er opplært til å si og ta i mot hele bunten). Jeg er dog mer tilhenger av den konstruktive versjonen. Det slår meg også at personen ikke har sett seg rundt, det er vel egentlig bare å gå inn på en brun bar å titte litt? 

Derfor vil jeg forklare en...

Les videre...

FØKK IT. JEG VIL DRIKKE.

Jeg vil drikke nå.  

Jeg vil ville drikke meg drita nå. Uten stopp. Uten søvn, plikter eller andre mennesker i veien. 

Jeg vil ville drikke nå.

Jeg vil bort. Stenge meg inne i min egen boble å bli der så lenge det passer meg.  

 

Uten hensyn. Uten verden.  

Forresten: Drittsol. 

Det er synd på meg. 

Jeg har det vondt. Det er et kjent sted å være.  

Trygt? Ja egentlig. 

 

Jeg sitter på bakken hjemme i hagen. Fingrene mine river opp gress uten at jeg egentlig registrerer det. Eller jo, jeg registrerer det, det minner meg om å være barn. Være barn og lei meg. Du vet, når øynene flyter over av tårer så man ikke kan se ordentlig gjennom dem. Det er nesten som å se gjennom en glassmanet. Men tårene mine er ikke der nå, fordi jeg ikke tør å la de slippe løs....

Les videre...

Tilbakefallet

 

 

Hysterisk?! Han skal faen meg få se på bråk! Han er jo helt blåst i hue. Kverulere på den måten rett før vi skal legge oss? Sånn er det alltid! Også snu ryggen til da, sovne å late som ingenting!? “Neida, det er ikke noe galt”. My ass! Drittsekk! 

Ja jøss, supermorgen! Dette må jeg våkne med?

Sånn ja. Barn levert på skolen, jeg kjører hjem igjen. Eller nei? Faen ta ham! Jeg drar på polet! NÅ!

Alt går rett på høygir. Det suger i brystet, adrenalinet pomper og skyter opp i halsen. Alt fokuserer, raseriet og urettferdigheten stiger i takt med temperaturen bak øynene. Det er glovarmt der. Kroppen rister. Jeg er på vei. Jeg er ikke i tvil om hvor jeg er på vei. Ikke pokker!

Jeg skal faen meg vise ham! Jeg gidder ikke mer. Hvorfor skal jeg holde på sånn som dette? Jeg vil ikke. Jeg gidder...

Les videre...
Close

50% Complete

Hva skjer?!

Her skjer det mye nytt. Og du kan få inspirerende oppdateringer her: