Jannes sterke leserbrev

Ei livat jente, med fasaden iorden.

På fest satte eg ofte drikkerekorden.

Når andre tok kvelden og gikk under dyna, fortsatte eg festen, helt til eg tryna.

Slik gjekk no livet i årevis, før eg ramla over Julie, takk og pris.

Blei tipsa om dama av en drikkfeldig venn,

og søkte ho opp, igjen og igjen.

Så kom Workshopen plutselig opp i feeden,

eg var sliten og nede nesten heile tiden.

Livredd og i tvil, skal eg trykke på knappen?

JA, må ha hjelp no, på røde rappen!

For meg blei det vekkelse og hallelujasang,

Ho trefte en nerve, gang etter gang.

Grubla lenge, har eg råd til dette?

Heldigvis gjorde eg det einaste rette.

No er eg edru, har penger på bok,

Har aldri angra på valget eg tok.

Men det koster, vilje og ståpåhumør, og no har livet mitt fått en gylden kulør.

Takk til TTL, Julie og mine nye venner her inne, men...

Fornuftige morgenstemmer sivet opp fra gaten, gjennom soveromsskoddene, mens angsten rev meg både i hodet og i brystet. 

Jeg måtte opp, jeg skulle jobbe. 

Ville ikke. Kroppen dirret og jeg visste ikke hvorfor. 

Bare sove litt til? Bare litt?

Klarte ikke. 

Å herregud! Har Julie begynt å drikke igjen!?

Tenker du ...

Neida, ikke i det hele tatt. Allikevel våknet jeg på den måten i Amalfi i dag.

Jeg våknet med nesten de samme følelsene som en real fyllesjuke har å by på av godsaker og garnityr.

Det eneste som manglet, var de konkrete konsekvensene inntaket av denne nervegiften, som alkohol er, gir.

Jeg hadde tross alt ikke drukket.

Jeg var ikke tørst og hadde ikke vondt i hodet. Resten var der. Til og med hendene skalv.

En morgen som ligner så sterkt på fyllesjuke har jeg ikke hatt siden jeg sluttet å drikke for 10 år siden.

Synes du det...

Det er rimelig frekt av meg, for det er ingen tvil om at du kan tenke selv!

Men du? Jeg prøver meg allikevel - fordi jeg har gått veien før deg.

Du vet, veien min startet på begynnelsen den også. Jeg har vært der du er nå, med samme tankekjør og overveldelses-tivoli.

Tillater du meg?

Vi går inn i en sesong som er todelt rent tankemessig.

Høsten.

Jeg elsker høsten fordi den gir lukten av en ny start. 

For meg er høsten mer nyttårsaften enn nyttårsaften.

Jeg vet ikke med deg, har du det sånn også?

Derimot, for en avhengig tankegang/hjerne er høsten en skikkelig luring!

Kos foran peisen, inne i regnet og lune kvelder.

Sannheten er: Lunefulle kvelder.

Du blir ikke redd igjen nå, ikke før julen nærmer seg.

"Redd igjen" tenker du. Hva mener hun???

Jeg mener den indre uroen og angsten du

hadde før sommeren. Den...

Jeg har så vidt møtt henne selv, Tilbake Til Livets nye kontor. Eller skal vi si hovedkvarter?

Jeg kan love deg, det ble full tenning med en gang.

Har du sett på maken til dame! Selveste Bodil:

Hun har allerede dratt meg med på en testur i Norge, men vi snakker test, for Bodil har større planer. Tenker vi går for grenseløst med grilldress-stil.

Neidaneidaneida, ferie nei!?

Jeg driver ikke med sånt, jobben min er tross alt å behandle rusavhengige. Rus tar ikke ferie. Nei du, her snakker vi rullende kontor, og du skal få være med.

Bodils nye status: Tilbake Til Livets hovedkvarter.

Ser du tegninga?

Plan: Sørover i Europa i høst (Snart!), parkere et trygt sted i Spania et par mnd ved juletider, før hun drar meg med til Marokko i jan/feb. 

Snakk om krevende dame! Hun vet hva hun vil;)

Herregud, hun dro meg tross alt på isbrevandring på første tur!

...

Drikker ikke jeg? JEG? Julie?

Jeg er jo en som drikker masse.

Det er helt sprøtt at jeg, Julie? Meg? Ikke drikker?!

... tenker jeg ofte. Det er vel en av de morsomste tankene som dukker opp noen ganger, og den tanken dukker opp plutselig - både her og både der.

Du vet i sånne situasjoner hvor man går på gaten, plutselig snakker høyt til seg selv, ser seg flaut omkring og dekker over med noen kremt og litt uskyldig nynning.

Jeg ler når den tanken dukker opp og ser sikkert ganske forstyrra ut.

Ja? Men det er jo det? Helt forstyrra.

Julie er en som drikker.

9 år edru i dag.

9 år uten en skvett.

9 år uten å være YouTube-DJ på FB.

9 år uten telefonen som værste fiende.

9 år med et (nesten;) greit forhold til Digipost.

9 år uten bortimot "eksistensiell angst".

21 oktober 2013 visste alle hvor jeg var. Kaffeskvettene lå etter meg i korridorene på...

Det ukjente er skummelt, og spesielt hvis det kan ha en positiv effekt. Vi trives best med det vi kjenner, og det vi kjenner best er dramatikken vår.

Det er tryggest der det er litt vondt. Vi kan det best.

Helt automatisk motsetter vi oss å gjøre ting annerledes. Det vi gjør fungerer kanskje ikke, men det er i det minste kjent for oss.

Det kreves mot til å gå ut i det ukjente.

Hvordan finner vi dette motet? 

I Tilbake Til Livet ser du det på de som har gått før deg. Der ser du at de som trengte forandring, har lykkes med det. Ikke bare hjelper dette å dempe din frykt for at forandring - en hvilken som helst forandring - er det samme som katastrofe. Det gir deg også fordelen av å oppleve deres erfaring med hva som virker.

En erfaring du selv kan bruke til å forandre det som ikke virker.

Når du går inn i Tilbake Til Livet, anonymt og stille, er erfaringen din begrenset, me du har...

Jeg må krype - langt inn i meg selv. 

Hvite tynne vakre gardiner blafrer mot sydhavske vinduslemmer. 

Jeg må lukke lemmene. Lukke verden ute å late som ingenting.

Klarer ikke. Orker ikke. Jeg husker ingenting fra i går. Jeg har i det minste sjekket taket med det ene øyet.

Det er mitt tak. Denne gangen. 

Jeg har våknet til ukjente tak nok av ganger. Følelsen henger igjen. Jeg kunne aldri være helt sikker på hvor jeg var da jeg våknet. 

Ikke egentlig.

Sove - bare litt til. Bare litt??? Vær så snill!!!

Det går ikke. Jeg husker ingenting fra i går.

Går det virkelig an å reise, og at på til kose seg uten en drink?!

Saken er at det aldri ble en drink. Jeg mener ærlig talt! Hva skal folk med EN drink?!

Nå er jeg på reise og jobb samtidig.

Jeg kan gjøre akkurat som jeg vil og drømmer om i livet. Av en eneste grunn:...

Hei! Julie her :)

La meg gjette..

Drinken - som en gang var din velfortjente belønning, har blitt din noe mer slitsomme og innpåslitne følgesvenn? Et forbasket plaster egentlig?

Nesten som en splittet personlighet? Du er pliktoppfyllende og flink ovenfor andre mennesker, men når det kommer til deg selv?! Går det nesten aldri som du planlegger lenger ...

Hvordan jeg vet det?

• Jeg vet hvordan det er å våkne nesten hver morgen uten å ville stå opp. uten å ville møte verden fordi skammen og angsten rir hele kroppen.
• Jeg vet også hvordan det er å ha en datamaskin som værste fiende. Hvordan du ikke klarer å åpne den uten en drink eller to i frykt for å se hva du gjorde på sosiale medier i går.
• Eller hvordan det er å måtte dra seg gjennom helvetestimen før du har fått sendt barna på skolen.
• Jeg vet også...

Jeg håper virkelig du er med å feire Rigga i kommentarfeltet!

Hasjj er noe av det drøyeste og gå av.
Det sitter som klister i fettvevet og nervetrådene.
Klissete.

Alkohol er, tro det eller ei, enklere og kortere over kneiken og videre.
I TTL er folk med alle midler, og felles for alle er allikevel at dette er helt vanlige mennesker utad, med vanlige fungerende liv.

Tar du det inn?
At en rusavhengig ikke er "de andre", de som drikker mer enn deg?
Hvem er de forresten?

Rus er oss - vi.

Rigga feirer to år i dag fordi hun skjønner dette.
Hun skjønte at det var en jobb å gjøre, en jobb ingen klarer alene.

Ikke hun, ikke du, ikke jeg.

Se på det som en trøst.
Du er ikke svak når du ikke klarer det alene, vi har aldri klart noe alene i livet.

Vi er POWER Rigga! For en gjeng!

Rigga heter selvfølgelig ikke Rigga, hun er anonym.
Men vet du! Hun er her og fortjener ditt heiarop!

Hun har gjort denne...