Jannes sterke leserbrev

Ei livat jente, med fasaden iorden.

På fest satte eg ofte drikkerekorden.

Når andre tok kvelden og gikk under dyna, fortsatte eg festen, helt til eg tryna.

Slik gjekk no livet i årevis, før eg ramla over Julie, takk og pris.

Blei tipsa om dama av en drikkfeldig venn,

og søkte ho opp, igjen og igjen.

Så kom Workshopen plutselig opp i feeden,

eg var sliten og nede nesten heile tiden.

Livredd og i tvil, skal eg trykke på knappen?

JA, må ha hjelp no, på røde rappen!

For meg blei det vekkelse og hallelujasang,

Ho trefte en nerve, gang etter gang.

Grubla lenge, har eg råd til dette?

Heldigvis gjorde eg det einaste rette.

No er eg edru, har penger på bok,

Har aldri angra på valget eg tok.

Men det koster, vilje og ståpåhumør, og no har livet mitt fått en gylden kulør.

Takk til TTL, Julie og mine nye venner her inne, men...

Jeg håper virkelig du er med å feire Rigga i kommentarfeltet!

Hasjj er noe av det drøyeste og gå av.
Det sitter som klister i fettvevet og nervetrådene.
Klissete.

Alkohol er, tro det eller ei, enklere og kortere over kneiken og videre.
I TTL er folk med alle midler, og felles for alle er allikevel at dette er helt vanlige mennesker utad, med vanlige fungerende liv.

Tar du det inn?
At en rusavhengig ikke er "de andre", de som drikker mer enn deg?
Hvem er de forresten?

Rus er oss - vi.

Rigga feirer to år i dag fordi hun skjønner dette.
Hun skjønte at det var en jobb å gjøre, en jobb ingen klarer alene.

Ikke hun, ikke du, ikke jeg.

Se på det som en trøst.
Du er ikke svak når du ikke klarer det alene, vi har aldri klart noe alene i livet.

Vi er POWER Rigga! For en gjeng!

Rigga heter selvfølgelig ikke Rigga, hun er anonym.
Men vet du! Hun er her og fortjener ditt heiarop!

Hun har gjort denne...

Møt Ida, som har vært hos oss en god stund i Tilbake Til Livet. Hun er mildt sagt en del av denne herlige anonyme gjengen gjengen. Ida representerer virkelig det vanlige bak fasaden. Hun er barnevernspedagog og sosionom av yrke. Denne utfordringen kjenner ingen status.

Ida har skrevet sterkt og vakkert på bloggen før. Hennes første innlegg kan du lese her: Hvem er jeg >>>

Hennes gjesteinnlegg i dag:

Selvmedlidenhet rettferdiggjør alkoholmisbruk

Det er ikke mer synd på deg enn andre!! tordnet Ingvard Wilhelmsen på et seminar jeg var på for noen år siden. Hva faen! Jeg fikk lyst å gå rett opp til han å gi han en midt på trynet. Hva faen vet vel han om meg. Hva vet vel han om hvor synd det er i meg?? Jeg ble trigget og passe fornærmet. Til tross for ca 100 lyttere i salen, føltes det som han angrep meg personlig. 

Idet han proklamerte at det ikke er mer synd i...

For 2 år og et par måneder siden oppdaget jeg Julie. Hun poppet opp på datamaskinen min på grunn av mine evige googlesøk: «what does alchohol do to your brain», «what to do when you have an addiction”, «how to drop drinking alcohol», «how much can u drink before it is dangerous”,  osv osv … Alt som var av recovery-reklamer begynte å dukke opp. Men det var hun morsomme, dønn ærlige, pratsomme, kule dama, som satt på Kreta uten å drikke en dråpe og snakket om nøyaktig slik jeg hadde det, som virkelig traff meg. Alt hun sa stemte. Uinnpakket og i detalj, var det akkurat slik jeg hadde det. 

Jeg meldte meg på et av hennes foredrag online. Der satt hun på Kreta – uten alkohol. Hun hadde så mye energi og var så ekte glad- og alt jeg hadde av unnskyldninger og forestillinger om hvorfor jeg drakk, ble...

Sol! Her får du møte henne og hennes dagbok fra begynnelsen. Veien ut av piller er hard, vi er så heldige å få se hennes vei:

Nå er det to dager siden jeg sluttet å drikke og ta piller

To dager siden jeg meldte meg inn i Tilbake Til Livet.  Følelsene er så påtrengende og angsten rir meg nedover en så altfor velkjent sti. Jeg føler meg som en trykkoker. Jeg tør ikke åpne lokket. Jeg er en bombe av følelser. Følelser av den verste sorten. De er så mange at jeg ikke klarer å se dem klart. Alt er en eneste stor floke. Jeg har nok med å klare å puste. Klarer bare det også så vidt. Klarer ikke få fatt i følelsene - de virvler så fort rundt og kaster meg i bakken hver gang jeg prøver. 

Gjennom

 Satan så lyst jeg har til å ruse dritten ned i den allerede så tunge...

Hei! 

Jeg tenkte å innlede med å skrive at Jeg er ei velfungerende kvinne i starten av tredveåra.

Bli kjent med Hopsideisi (hennes anonyme kallenavn i TTL). Du tror du er alene og bortimot gal om å ha denne utfordringen samtidig som du fungerer i hverdagen. Senk skuldrene, du er en av mange og du er vanlig. Akkurat som Hopsideisi.

Jeg har høy utdanning, full jobb, fin familie, tre barn og alt det skrytet som man lirer av seg.

Ellers er jeg veldig oppegående (haha!).

Jeg jobber som forsker innenfor utdanning- og barnevern og har en mann og tre flotte barn. Jeg er perfeksjonist ut til fingerspissene. Jeg fungerer bra jeg!

Men så fikk jeg meg litt av en aha-opplevelse i introduksjonsvideoen til dette programmet, hvor Julie faktisk kommer innpå at majoriteten av 'oss' er jo faktisk det - fungerende!

Det er litt som hun sier videre, man ser jo for seg DE vrakene av noen zombier, sånne stereotypiske fylliker....

Carly Fra Tilbake Til Livet >>>

Carlys historie del 1

Det var mørkt, 

jeg gispet etter luft,

jeg så stjerner.

Jeg ble livredd, hva skulle skje med meg nå?

Var jeg blitt syk? 

Sengen var helt våt av svette, hadde jeg hatt mareritt?

Stopp - ropte jeg!

Jeg fomlet etter mobilen, den lille gutten min lå i sengen sin, han sov heldigvis fortsatt...

Den lille fantastiske babyen min på bare 3 måneder.

Jeg måtte liste meg så han ikke våknet, jeg måtte bare ut fra soverommet, jeg måtte ha luft, en annen type luft enn soveroms luft ...

Jeg så meg i speilet på badet, jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd i det hele tatt, jeg ville bare vekk … langt vekk ... Jeg var kald og det var tungt å gå, akkurat som om beina mine ikke ville bære meg lenger... Jeg ble stående på badet, jeg holdt meg fast i kanten på vasken…

...

Gjesteinnlegg fra Ida i Tilbake Til Livet

Hvem er du, hvisket hun stille

Jeg vet ikke, svarte jeg trist.

Hva mener du? spurte hun.

Vel, jeg er et resultat av en brutal gruppevoldtekt hvor offeret, min mor, ble etterlatt i en grøft for å dø, 13 år gammel.

Jeg er hun som ble adoptert vekk som baby, og vokste opp med å vite at det var noen som ikke ville ha meg og følelsen av at noen hadde avvist meg var det jeg lot vokse i meg.

Jeg er et resultat av gjentatte overgrep hvor jeg, i alderen 5 til 16, mang en gang ble etterlatt i skam, sorg, ensomhet og fortvilelse.

Jeg er et resultat av selvskading.

Hvor jeg i alderen 6 til 15 prøvde å rømme fra den indre smerten ved å kutte meg dypt opp under bena og for hvert skritt jeg tok, følte en sterkere smerte.

Jeg er et resultat av en utprøvende ungdom.

Hvor sex og rus ble mine nye redskap, hvor løgn ble min sannhet og den indre roen ble jaget vekk for...

Gjesteinnlegg

Inspirasjonen? Kommer den? Eller er det bare kjedelig å ikke ha noe i glasset? 

Det er utrolig hva som kommer når vi bytter ut all planlegging rundt rus og får plass i hodet. Når du gjør det, får du plass til ting du ikke en gang visste at beveget seg hos deg. Det er inspirasjon det. 

Hos oss, i Tilbake Til Livet, har vi f.eks ivrige og talentfulle skribenter, og nå skal du få møte Annabella. Hun er anonym, hun heter egentlig ikke Annabella, for sånn skal det også være når man er i trygghet.

Værsågod, nyt Annabella:

HENNES VALG

Hun valgte å drikke på ungdomsskolen, hun valgte å lyve for foreldrene sine, hun valgte å være den som alltid ble med på nachspiel, hun valgte å være den som våknet uten klær og måtte snike seg hjem., den med korteste kjolen og høyeste stemmen som måtte...