HJEM

Presse Avdelinger Nettsamfunn Podkast Blogg Pårørende Mine kurs Kontakt 7 dagers gratis workshop Logg inn

Når Petter'n hopper av nesemorro

 Bilde fra Shutterstock.com
 
 
 
"får vi virkelig håpe at han lærer av sine feil og tar seg sammen, dette var ikke første gang!" 
 
"Hele denne pressekonferansen var satt sammen for å få sympati og oppmerksomhet.  Han innkalte jo selv!"
 
"Det er jo i grunn fint at han får hjelp, det unner jeg alle. Men det er lett for ham å si som har både penger og et helt hjelpeapparat rundt seg. Det er ikke alle forunt! Tenk på alle de som ikke har muligheten til å få hjelp!"
 
Hva skal vi si om sånne FB-kommentarer som du ser over her?
 
Vi må bare velge å si:
"Tilgi dem, for de vet ikke hva de sier"
 
 
 
Journalistenes spørsmål var så ikke ille, det var pausene som var verst.
 
Pausene mellom oppstilling, justeringer av mikrofoner og lyd mens den ukontrollerbare fysiske angsten red gjennom kroppen etter egen tale - evigvarende pauser i rommet mellom spørsmål.
 
Angsten Petter Northug gikk gjennom bare ved å sitte på en ubekvem stol mens det knirket i luften og kroppen levde sitt eget liv, var det bare vi andre rusavhengige som kunne kjenne igjen ordentlig. 
 
Det synes ikke utenfra.
 
Angsten som ingen andre engang kan klare å ha sympati for, fordi de ikke har kjent på den eller ser den.
 
Noen få dager nykter sittende på en svett firkantet og hard stol.
Sittende med lyskastere i ansiktet å tenke:
 
Kan de snakke litt fortere så vi blir ferdige med dette?
 
Pause igjen
Mikrofoner flyttes på - det båker.
 
"Herregud! Hvorfor i helvete har de ikke rettet ut den ledningen på forhånd?!"
 
Svette i hendene.
Er det i hendene jeg svetter?
Faen, jeg svetter sikkert over alt ... det glinser inne i hodet.
 
Kan han snart klare å stokke ferdig ordene i spørsmålet sitt?
 
Pause - igjen.
 
Tomme innholdsløse spørsmål. 
Jeg må svare på ting det ikke går an å svare på. 
 
Hele Norge vet!
 
Petter Northug er vant til at hele Norge vet både det ene og det andre.
Det er ikke det som er verst.
 
Det som er verst er den indre overveldelsen i å ta farvel med rusen på en pinnestol i tre kvarter.
 
Tre kvarter av indre angst som ikke har noe med hvem som synes hva eller hvor om ditt eller datt. Tre kvarter med en angst man ikke klarer å plassere selv. Angst du ikke leter etter sympati for.
 
Uro du ikke kan plassere.
 
Veien ut som vi ikke så på TV. Veien ut av lokalet med småsnakk nikk, håndhilsing og korridorer. Avstanden mellom døren og bilen. Lenger enn fem-mila.
 
"Han gjorde det bare for oppmerksomhet og sympati, for han innkalte jo til pressekonferanse selv"
 
Sto det i en endeløs rekke av dårlige kommentarer på FB.
 
Det han egentlig gjorde var å legge seg flat for egen del.
 
For egen del på TV i en pressekonferanse på eget initiativ = å legge seg flat for egen del i hans situasjon, som tross alt er offentlig fra før. Det er nettopp hva som måtte til for å gå videre - for egen del.
 
Vi må også ta med en mening som har gått igjen i utallige former:
 
"Det er jo fint at han får hjelp da, det unner jeg alle. Men det er lett for ham  som har både penger og et helt hjelpeapparat rundt seg. Det er ikke alle forunt. Tenk på alle de som ikke har muligheten til å få hjelp!"
 
Det er alle forunt å få den riktige hjelpen og den er der til alle. Det har ingenting med penger å gjøre, det har bare og BARE å gjøre med en ting: at du har fått nok og er villig til å ta  i mot hjelpen.
 
Det er drøssevis av folk som har tatt i mot hjelp " minst 20 ganger!" som de sier, "uten at det hjalp en dritt!" -
Det hjelper ikke en dritt før man har fått nok punktum.
 
Den hjelpen har ingenting med bankboken å gjøre.
Det er bare 10% av rusavhengige som får et så stort nok at de selv gjør noe med det, derav det lave tallet.
 
 
 
 
Petter Northug er rusavhengig - det er et fantastisk sted å være om en stund Petter - hvis du har fått nok.
Det er i tilfelle nå du er i ferd med å bli et forbilde og en ressurs.
 
Snart, om ca et år er alt du har opplevd nå verdifull erfaring for både deg og andre. Legg deg helt flat i et år. Ikke for andre mennesker, men for deg selv og jobben du skal gjennom. Et indre år.
 
Heldigvis lå det mellom linjene - du skal andre steder enn til psykologen og "det profesjonelle hjelpeapparatet".
Det er bra, for de kan ikke, under noen omstendigheter, gi deg hele veien ut. De kan bare gi deg ett dytt, så får vi håpe du får riktig retning av noen som kan det.
 
Snakker jeg til deg nå hele Norges Petter?
 
Selvfølgelig ikke. Dette er bare et helt vanlig avhengighetssyndrom som tusenvis av oss andre også har - uansett omstendigheter.
 
Det finnes heldigvis ikke en helt egen Petter-avhengighet.
Du er unik på ski, men ikke med dette. 
 
Vet du hva det betyr Petter?
Det betyr at veien ut heller ikke er unik for deg.
Det er ikke hokus pokus, det er en vei. 
En enkel vei. Enkel og vanskelig.
Du har heldigvis ikke oppført deg annerledes enn andre rusavhengige.
 
Du er helt vanlig.
 
Derfor var pressekonferansen totalt mislykka fra journalistenes side.
Det var ikke noe nytt under sola, det var bare vanlig.
Det finnes ikke nye spørsmål eller nye svar.
Spørsmålene og svarene har vært der siden Neandertaleren Bjørn gikk på jorda og fant sitt første morrogress.
 
Journalistene var ikke dumme, ikke teknikerne som utsatte deg for alle pausene heller.
De har enkelt og greit bare ingen forutsetning for å vite hva du gikk gjennom, ikke på ordentlig.
 
Ingen andre har det. Derfor er det ikke:
Vennene
Familien
Psykologen
Det "profesjonelle" teamet,
 
som kan hjelpe deg i lengden. Heldigvis sa du noen setninger som viste oss andre at du har skjønt akkurat det?
 
 
 
 
  
Close

50% Complete

Hva skjer?!

Her skjer det mye nytt. Og du kan få inspirerende oppdateringer her: