HJEM

Presse Avdelinger Nettsamfunn Podkast Blogg Pårørende Mine kurs Kontakt 7 dagers gratis workshop Logg inn

Jeg har høy utdanning, full jobb og alt det skrytet som man lirer av seg.

 

Hei! 


Jeg tenkte å innlede med å skrive at Jeg er ei velfungerende kvinne i starten av tredveåra.

 

Bli kjent med Hopsideisi (hennes anonyme kallenavn i TTL). Du tror du er alene og bortimot gal om å ha denne utfordringen samtidig som du fungerer i hverdagen. Senk skuldrene, du er en av mange og du er vanlig. Akkurat som Hopsideisi.

 

Jeg har høy utdanning, full jobb, fin familie, tre barn og alt det skrytet som man lirer av seg.

Ellers er jeg veldig oppegående (haha!).

Jeg jobber som forsker innenfor utdanning- og barnevern og har en mann og tre flotte barn. Jeg er perfeksjonist ut til fingerspissene. Jeg fungerer bra jeg!

Men så fikk jeg meg litt av en aha-opplevelse i introduksjonsvideoen til dette programmet, hvor Julie faktisk kommer innpå at majoriteten av 'oss' er jo faktisk det - fungerende!

Det er litt som hun sier videre, man ser jo for seg DE vrakene av noen zombier, sånne stereotypiske fylliker. Men i realiteten så er vi tilnærmet like; vi er jo i bunn og grunn oppegående mennesker alle sammen, bare at vi skjuler en avhengighet.

Det er vel derfor det blir så viktig for oss å fremstå som velfungerende/vellykkede også for å bevare noe av den indre balansen (eller troen på at vi er noe mer).

Min drikkemengde er ikke særlig uttalt sånn sett, jeg drikker ikke så ofte, men når jeg først drikker så drikker jeg mye!

Og da har jeg dårlig samvittighet en uke etterpå, slik greier jeg å holde drikkinga i "sjakk" (eller ikke), fordi da har jeg ikke samvittighet til å drikke den påfølgende uka. Men så blir skammen litt glemt, og jeg kan ta ei ny flaske igjen den kommende uka.

Det er dette jeg ikke liker.

Hadde det bare blitt med dette ene glasset når jeg først skal drikke..

Som regel så må flaska bli tømt før det blir bra nok... Og kanskje toppe det med noen drinker oppå der igjen.. 😒

Hvorfor kan jeg ikke bare kose meg med dette ene glasset som alle andre nordmenn der ute?!! Utrolig skuffende og teit..!

Angsten alkoholen resulterer i, den er virkelig ikke verdt det!! Det er ingenting som er verdt det når en våkner opp midt på natta i et eneste stort angstsammensurium av tanker/bilder/erindringer over hva som ble sagt og gjort kvelden før:

Shit!!! Jeg ringte rundt ja og prøvde å 'ordne' opp i både det ene og det andre..... Shit, jeg handlet merkeklær fra nettet ja, og våknet opp til nyinnkjøpte Valentino sko ja.... Shit, jeg lovte bestevenninna mi som er alenemor og ta fireåringen hennes hele helga, som om jeg ikke har nok med mine egne småtasser ja... Shit, jaja!

Jeg er så himla lei av å dra på polet for å erstatte vinflaskene til mannen som står i vinskapet, og som jeg har drukket opp på 'mine' kvelder.

Det har blitt noen turer på polet for å si det sånn.... :/ Og jeg sørger alltid for å kjøpe med sånn gaveinnpakningsesker til vinen (har 1000 gaveinnpakningsesker her hjemme nå og de er driiiitdyre), bare så de som jobber bak kassa på vinmonopolet skal skjønne at disse flaskene jeg kjøper er til venner. De må tro jeg er venn med hele byen; mer eller mindre... 

Jeg begynner også å bli lei av å forsvare oppførselen min til mannen, som pleier å påpeke noen ganger at jeg "virket så rar i går." Hadde jeg drukket?

Jeg?!! Nei! Jeg var bare litt «trøtt.» Jeg prøver å skjule drikkingen min, som så mange andre. Men man merker det ikke så godt selv at man får høyere toneleie, rødere kinn, blir mer snakkesalig, osv., selv om man der og da faktisk synes man gjør en fabelaktig jobb i å skjule det selv. Men tydeligvis ikke godt nok....

Jeg har nok et snev av OCD og tvangstanker. Jeg er også livredd for å dø, og lever med en helseangst på bunnen som jeg går til behandling for.

Ja, jeg har all grunn til å ikke drikke, og nå er jeg mer motivert enn aldri før for å slutte med denne angstfremkallende vanen/uvanen. Jeg har nok med helseangsten om jeg ikke skal toppe det hele med en alkoholangst.

Har lest boken til Julie og fulgt henne litt i media, og er veldig imponert over det hun har prestert og samtidig vært gjennom. Jeg tenker at KAN hun, så KAN jeg. :) 

Gleder meg til å være her i  Tilbake Til Livet nå, og til å suge til meg all motivasjon, verktøy og erfaringer.

Kort oppsummert:


Foretrukne rusmidler: Alkohol (vin).

Vin er en sosietetsdrink, og gjør den derfor mer fasadevennlig. I tillegg har jeg også elsket de gangene når fastlegen har skrevet ut benzodiazepiner på resept til meg! Skjønner nå at det er suget etter en form for rus som er iboende i meg selv om jeg har vansker med å egentlig kalle meg selv rusavhengig. 

Jeg har skjønt at jeg må hoppe i dette, så jeg velger å kalle meg

 -Hopsideisi

                                                                                             

 

                                                                                              Bilde er hentet fra Depositphotoes

Close

50% Complete

Hva skjer?!

Her skjer det mye nytt. Og du kan få inspirerende oppdateringer her: