Jeg er gal

Lyder utenfor vinduet, lyder som forvrenger livet mitt enda mer.

Hvis det går an ...

Lyder av de vanlige menneskene som går søndagsturen sin. En liten sønn og pappaen hans.

Sove litt til ... det går ikke.

Det går i noen minutter av gangen før en ny ri av angst kaster kroppen til den andre siden av sengen.

Et gammelt ektepar går forbi vinduet mens de klukker lykkelig sammen. Det høres i alle fall sånn ut. Jeg er alene og ubrukelig.

Bare sove litt til ...

Det er bare to øl igjen i kjøleskapet. Det er søndag, Det er ikke nok.

Kroppen er for tung til å gjøre noe med det. Dette blir en sånn søndag.

Jeg er gal.

Et helt selskap av søndags-turgåere flakser forbi vinduet.

Jeg husker ikke ... ringte jeg noen i går?

Små glimt kommer tilbake i flash gjennom hode. Vil ikke!

Vil ikke tenke mer.

 En barnevogn triller forbi vinduet. De er så jævla perfekte der ute!

 Et nok er ikke for alle

Den dagen vi gjør noe med det, går det over, men på veien dit blir vi galere og galere. Brutalt.

Bare 10% av oss får et nok som gjør at vi tar i mot hjelp.

Brutalt mens progresjonen går sakte men sikkert videre.

Du er ikke gal, du mangler bare oppskriften til den avhengige hjernen mens frykten styrer deg. 

Frykten for noe veldig enkelt:

Endring

Det ukjente

Når du gir det ukjente en sjanse, så er ikke det ukjente farlig. Over 600 mennesker har gjort det de siste fire årene. Det er der til alle.