Det skjedde bare helt plutselig?!

Plutselig sto jeg der igjen - på polet. I kassen med den vanlige kartongen og plastikkkortet godt plassert i den svette leseren.

Jeg som bare skulle inn på senteret for å kjøpe nye truser?

Og nå sitter jeg her igjen - alene. Kartongen er under halvfull og jeg vet det. Jeg vet at dagen blir et helvete på jobb i morgen. Og at den egentlig er det i dag også for den saks skyld.

Jeg er jo ikke sånn som dette jeg?!

Jeg er ikke sånn egentlig, så jeg må bare drikke opp dette glasset før jeg går å legger meg. Eller nei... klokken er bare elleve, så jeg kan like godt ta et par glass til, det er nesten ikke noe igjen i kartongen uansett.

Hvorfor har det blitt sånn som dette?

Det er mange grunner til at det blir sånn med både deg og meg, men heldigvis er de fleste grunnene sammensatt. Så sammensatt at de kan læres bort...

…de klarer seg helt fint. Vi blir jo ikke drita av å drikke litt vin til maten eller bare kose oss litt?! 

Skal jeg liksom ikke kunne hygge meg i det hele tatt da?! Ærlig talt.

Det er klart jeg kan kose meg med et glass vin til maten nå og da. Herregud, folk er mer prektige enn engelen Gabriel jo? Verden har blitt en vegansk gulrotkake! Spar meg.

Du har helt rett, de merker ikke det første glasset med vin.

De merker det før du drikker det første glasset med vin. De merker det før du tar inn noe som helst.

Det går under ett stort område, ett som er større enn vi tenker over, det går under:

PERSONLIGHETSFORANDRING

Denne forandringen trer inn, i det du vet at glasset er på vei.

Husker du det?

At hver gang du er ferdig på jobb letter trykket litt? Du blir hakket gladere? Endelig nærmer dagen seg slutten og vinen begynnelsen?

Vi forandrer oss allerede i...

Ahhhh! For et vær!

Endelig kommer sommeren og det yrer i både luft, sinn og unevnte kroppsdeler. J og jeg hadde en skikkelig drittkrangel i forrige uke, så i kveld skal jeg virkelig rette opp i det. Vi skal kose oss.

Reker?

Hmmm... ja, det må bli reker på terrassen etter jobb.

Det blir fint da? Eller hva tror du? Reker, hvitvin og de derre fine samtalene man har noen ganger på sånne kvelder - alle verdensproblemer løst og parkert. Du vet de kveldene som virkelig sitter godt i amour-bomullen.

Ja og vi da, J og jeg - vi sitter drabelig godt vi også.  Godt plassert i stolene våre til langt utpå natten, og bare nyter følelsen av letthet, sommer, nektar og kjærlighet. 

Digg?

Men helt ærlig? Vet du hva jeg gleder meg mest til? 

Jeg gleder meg mest til det første gode glasset med vin når jeg kommer hjem fra jobb! Du vet det glasset (eller helst de) som...

Men?

Jeg skjønner ingenting?

Jeg sto midt i et lyskryss og så, plutselig... falt polet rett fra himmer'n og tredde seg over hue mitt!?

Det skjedde liksom helt ut av det blå, og plutselig sto jeg foran kassa med et utall flasker og et glovarmt plastkort?

Ok, da - jeg skal innrømme at lyskrysset ikke var der lenger, ikke inne på polet og ikke tredd over hodet mitt heller. Så noen skritt må jeg ha gått for å komme meg inn på senteret og polet. Jada, jeg skal innrømme det..

Men allikevel? Jeg planla det ikke! Det skjedde helt av seg selv? Jeg hadde ikke tenkt å drikke mer i det hele tatt jeg?

Så nå ligger jeg her, dagen etter en kule fra helvete og klarer ikke en gang å strekke hånda etter vannglasset på nattbordet? Jeg tør ikke å bevege meg...

Så hva skjedde nå?

Det kan vel skje den beste - eller de fleste av oss, at sprekken eller fylla...

Jeg gir fullstendig faen I hva andre sier om meg.

Jeg er meg selv hele veien uansett hva andre måtte mene, og jeg gjør akkurat som jeg vil.

Jeg er en rebell uten sidestykke og jeg er en smart sådan. Basta.

Ser du ikke det?

Jeg har jo svart skinnjakke både utenpå og inni!

Jeg er svaret på rock’n roll, frihet og selvstendighet!

mente jeg,

i fylla,

Alltid.

For det er klart, det skulle noen drinker til for å holde den attituden gående som en sannhet. Den holdt ikke så lenge av gangen heller – kort falsk lykke.

Vil du ha en helt spesifikk tidslinje?

Den holdt fra første drink til blackout, og raknet igjen da jeg lukket opp øynene dagen etter:

Herregud! Hva var det jeg gjorde i går?

Den holdt til angsten og selvforakten kom å la seg som et iskaldt fuktig teppe rundt hele brystet mitt. Til neste kveld hvor den samme dansen skulle starte på nytt. I 30 år.

Jeg brydde meg egentlig...

Du kan tro det er litt av et hageselskap!

Og vi snakker hageselskap i ordets rette forstand:

haVeselskap faktisk.

Hele verden lukter syriner i et overveldende omfang, haVen er dekorert med ... MEG!

Gitaren min, den feteste stratocasteren (et ord jeg har lært meg) som noen gang er laget (ikke så rart, til meg den også), står og glinser på scenen klar for min geniale gitarsolo.

Ja?

Visste du ikke at jeg hadde gitar? Jeg er en av de beste, følg med a! 

Og scenen nederst i haven? Det er bare en ting å si om den:

En scene bare en rockestjerne som meg forunt.

 Jeg må forresten ikke glemme å fortelle deg om gjestene. Fantastiske gjester som elsker meg over alt på jord. De strømmer inn i haven.

Ja, de beundrer meg faktisk, ikke så rart kanskje, i og med at jeg er rockestjerne.

David Gilmour kommer slentrende opp alleen fem minutter for sent, som vanlig!

Eller som seg hør og bør...

Foto: Viktor Jæger

Det iler! Det skyter gjennom kroppen og ender i et dragsug av kulde. Jeg kan ikke stoppe det. Armene er kalde og tunge. Hele kroppen vibrerer av noe jeg ikke vet hva er. Alt dirrer?

Nei stopp!

Jeg vet ikke hva det er, for jeg gjorde jo ikke noe galt i går? 

Jeg var alene. Joda, det var jeg det!

Åh... jeg er så.. ! Nei.. .vi... ikke nå... jeg... faa... orker ik... hahahahahaha!

Kul status på FB i går da!

Faen.. nei.

JO!

Jeg fikk jo massevis av kommentarer! Jo, jeg var kul. Morsom var jeg...

La jeg ut for mye musikk? Neidaaaa hahaha! Jeg la ut kul musikk, det var det jeg gjorde. Massevis av likes fikk jeg også... tror jeg? Jeg orker ikke å sjekke nå... ikke akkurat nå.. jo det var kul musikk?

Faen.. var det forresten det siste jeg gjorde i går?

Vet ikke.. orker ikke..

Jeg har mailer å svare på i dag også... gidder ikke. Joda jeg tør, jeg bare gidder ikke -...

Lekser Anta-Kurs ANGST

På den første siden i kladdeboken jeg bruker på ANTA-kurset har jeg skrevet ordet GRENSELØS (Rita Nilsen sa ordet i begynnelsen og det satt seg). Jeg synes det beskriver den grunnleggende kjernen av oss rusavhengige. Jeg er iallefall ikke i tvil om at jeg er GRENSELØS.

ANGST

Der ja, der kom angsten min på dagsorden. Den som er så vanskelig å beskrive. Det er egentlig bare å si “jeg har angst”, så skjønner mange hva man mener uten å kunne si noe mer enn det. 

Den altomfattende fylleangsten er en ting, ja den er jævlig. Nå er den nesten borte for min del, men noen ganger sniker den seg inn igjen, og det er vel vanlig angst det da?

Jeg har angst for postkassen og angst for å ta telefonen, men den er også ganske grei: jeg skylder fremdeles millioner av kroner og millioner er ingen overdrivelse.

Vent litt, vet du hva? Jeg ringer...

Lekser, ANTA-Kurs, SKYLD OG SKAM

Åhh jeg er så… TEIT! Ticks. Fy f.. brystet fryser over, iskalde kniver roterer sakte under stramme ribben, NE..h! …Fah.. Hvorfor kan jeg ikke bare.. Orker ikke! Bort! Sove? …går ikke…

Jeg husker ingenting fra i går, men jeg kjenner det igjen på hele kroppen – jeg har driti meg ut i oppadgående storm… Åhhh… kast.. dynen funker ikke, den vil ikke hjelpe meg.. det må bort! Det demrer… Jeg… Nei faen… jeg slo mamma…

Skyld. Skam. Angst.

Det var  for mye angst over lang tid – 30 år på fylla, som til slutt gjorde at jeg fikk nok. Fylleangst er vel en kjent sak? Ja, man trenger vel ikke å være alkoholiker for å ha vært innom den? Så langt i fra...

Rusavhengighet er ikke mystisk, det er bare deg ganger 50. Når du føler deg glad, deilig, sexy,...