Jeg lå jo ikke i grøfta å drakk, og jeg er da en god mor!

Stillheten på morran Stillheten om morran er hellig.

Den gode kaffekoppen, mens livet utenfor begynner å våkne. Det var ikke slik før, den gang i 2018. Stillheten var der, men inni meg banket hjertet fort. Hva gjorde jeg i går kveld, etter at jeg tok det vinglasset?

Sa jeg noe stygt .. nei neppe. Så bare TV til jeg gikk å la meg. Eller krøp jeg i senga .. vet ikke, men noen blåmerker på låret har jeg. Snublet sikkert.

Jeg, en voksen dame med gull øredobber. Mamma ... hvordan ble det slik? Likte ikke vin før jeg ble voksen, surt skvip.

Jeg fikk mitt nok etterhvert. Når vet man at bunnen er nådd? Jeg er kanskje bare litt vel glad i vin? Kanskje jeg burde gå over på øl? Noe må man jo kunne kose seg med i helgen.

Lille lørdag, torsdag er jo også litt helg ... i Frankrike drikker de jo hver dag. Jeg har jobbet i hagen, vasket hus, klart jeg fortjener å slappe av litt. Jeg får dessuten ikke sove uten. Det var egentlig der det startet ... slappe av litt, for å få sove. Den lille bryteren, som var vinglasset i mitt tilfelle. Opp tidlig å passet alltid på å ha ting på stell. Jeg lå jo ikke i grøfta eller under ei bro å drakk. Jeg er ei go mor.

Jeg fikk mot til å søke hjelp. Ikke via helsevesenet.

Da ville jo hele bygda få kjennskap til min utfordring. Lege er pålagt å ta sertvikatet. Det er jeg avhengig av. Du må ta prøver jevnlig, før du får det tilbake. Etter regelverk. Men, det må også 3 prøver til for å kunne ta lappen, ellers ville alle som har ferie drikking, mistet det etter 14 dager i Syden.

Men det er ikke poenget mitt. Du er prisgitt at legen møter deg med forståelse og ikke dømming. Alkoholiker.

Smak på dette ordet, og kjenn etter hvordan du tenker om dem. De er i mange hus, mange nabolaget, og i familien din. Du er kanskje ikke klar over det. De fleste ligger ikke under ei bru. De går på jobb, og har fine hus , velstelt på håret og i alle samfunnslag. De er sykepleiere, lærere, barnevern, politi , eller jobber i yrker som er praktiske, industri, jordbruk.. overalt. Den som ligger under brua, er bare kommet litt lenger i forløpet. Kjerringa eller gubben fikk nok, å dro sin kos, tok barna med. Vedkommende ga opp postkassen, og namsmannen tok huset.

Apropos dro sin kos. Som pårørende kan du ikke hjelp. Røm. Du må berge deg selv, rusen er det viktigste for en som er alkoholiker, eller går på piller, stoff, eller annet. Rusen er den samme, i litt forskjellige tyngde. Du vil ikke tro det. Men det er sånn det er. Rus av alkohol er den største i hele verden, så kommer det andre innimellom.

Jeg fikk hjelp privat. Det kostet det samme som to kartong vin pr mnd.

Etter ett år er det vedlikehold på samme pris som en dunk rødvin. Bare søk Julie Winge , og alkoholiker på nettet, så dukker hun opp. Jeg vil nemlig at mange søker hjelp. I dette tenker jeg at tilbudet i distriktene er marginale. Du kan kanskje få prat med en ruskonsulent, som forteller deg at du må kutte ned enheter ... bla bla. Den største hjelpen får du av en annen alkoholiker. Skam er tabu. Ikke skam deg . Det hjelper ikke.

Samfunnet jeg er i, heter Tilbake Til Livet. Forkortet til TTL.
Det er 100 % anonymt. Vi har tilgang på møter over zoom hver dag om vi vil. Men du må ville dette selv. Du er anonym og trenger ikke å skrive navnet ditt, verken på zoom eller ellers.

Selv har jeg kun ett møte i uken nå. Jeg trenger gjengen min. De vet hva jeg står for, og hva uroen kommer fra. Vi deler det meste. I mange byer har de AA, bruk dem ... hvis du har anledning. Møt på et møte, se hva som kommer ut av dette. NA finnes også, for dem som har andre midler enn alkohol. Men mønster er det samme, så bruk det som er. Tyngre stoffer må du ha hjelp til å trappe ned på. Oppsøk legen din å be om ett behandlingstilbud med erfaringskonsulenter. Da den typen avhengighet er farlig å bråslutte med. Nedtrapping er nøkkelen der.

I Tilbake Til Livet har vi etterhvert fått eget møte om mat utfordringer.

Mange erstatter alkohol med andre avhengigheter. Trening for eksempel, eller mat. Min erfaring i forhold til akkurat dette, er at jeg hadde maten som trøst, lenge før alkoholen. Det er jo dette som kan være den største bukta å få rettet ut. Mat må vi jo ha. Vi kan liksom ikke unngå det, på samme måte som vi møter alkohol. Nei takk til det første glasset. Der er det en litt annen innfallsvinkel. Men vi har funnet en felles plattform, der deler vi på samme måten som vi deler om alkohol utfordringer. Mange av oss finner nå hjelp og støtte i ett fellesskap. Det hjelper.

Bare søk TTL. Prøv fellesskapet. Ingen kommer inn der foresten, uten å ha ett avhengighets problem, så du er 100 % trygg, om du så møter naboen eller legen din. De er der av samme grunn.

Den første uken, når metall smaken fra boksen henger igjen, og det er abstinenser og stress, får du sånn oppbacking på møter! Heltutrolig..og du kan ringe andemor ... vi kaller henne (Julie) det innimellom.

Julie vet hva som skal sies i den telefon samtalen, hvis du virkelig vil ha hjelp til å motstå trangen til å gå på butikken å kjøpe øl før åtte, men også tør å ringe. De fleste har nok med møtene og trenger ikke ringe. Så ikke stress med presentasjon i forhold til akkurat dette. Noen snubler og kaver litt, men det skulle bare mangle.

Vi snakker om den største driften i verden.