Jeg våknet fyllesjuk som få i dag

Fornuftige morgenstemmer sivet opp fra gaten, gjennom soveromsskoddene, mens angsten rev meg både i hodet og i brystet. 

Jeg måtte opp, jeg skulle jobbe. 

Ville ikke. Kroppen dirret og jeg visste ikke hvorfor. 

Bare sove litt til? Bare litt?

Klarte ikke. 

Å herregud! Har Julie begynt å drikke igjen!?

Tenker du ...

Neida, ikke i det hele tatt. Allikevel våknet jeg på den måten i Amalfi i dag.

Jeg våknet med nesten de samme følelsene som en real fyllesjuke har å by på av godsaker og garnityr.

Det eneste som manglet, var de konkrete konsekvensene inntaket av denne nervegiften, som alkohol er, gir.

Jeg hadde tross alt ikke drukket.

Jeg var ikke tørst og hadde ikke vondt i hodet. Resten var der. Til og med hendene skalv.

En morgen som ligner så sterkt på fyllesjuke har jeg ikke hatt siden jeg sluttet å drikke for 10 år siden.

Synes du det høres rart ut?

Ja, jeg syntes også det, før jeg fikk tenkt meg om.

Heldigvis har kunnskapsbanken min, og erfaringen min blitt rimelig bred etter å ha hjulpet mennesker i Tilbake Til Livet i over 6 år. 

Det er en grunn til at jeg plutselig fikk en "fyllesjuk" morgen i dag.

Rusavhengighet er ikke en fysisk utfordring, uansett om det kjennes sånn ut for deg nå eller ikke. Hvis avhengigheten, angsten, og kroppen din reagerer fysisk, så er det ikke fordi selve avhengigheter er fysisk.

Fysikk er noe annet. Fysikk er rett og slett konsekvenser. Skjønner du?

Konsekvenser på grunn av inntak av gift. Etanol. 

Så enkelt. 

Rusavhennghet er en mental utfordring. Den styres av tanker og følelser (som det meste annet i livet).

Altså, kunne jeg, plutselig etter 10 års edruskap, våkne og oppleve noe som var til de grader lingnende en fyllesjuke. 

Ja. Mentalt.

Følelsene, ikke fysikken. Angsten, ikke hodepinen. OG - skjelving på grunn av angsten.

Så hva skjedde?

Husker du? Det styres tanker og følelser. Bare det.

Når du tenker litt over det, blir det ikke vanskelig å gå videre til:

Assosiasjoner

Dette skjedde:

Vi dro av gårde fra Oslo 22 august og har vært på veien med Bobilen Bodil siden det. Vi har tatt inn massevis av fantastiske og store inntrykk. Dag ut og dag inn.

Samtidig har jeg vært på jobb i Tilbake Til Livet helt som vanlig. Denne turen er ingen ferie, den er en forandring av hvordan jeg lever livet mitt.

 Da vi kom til Amalfi for tre dager siden, var det ikke om å gjøre og oppleve alt som er der, det er daglig kost for tiden å gjøre det. Derfor var det bare å kule den heeeeeeelt ned.

Endelig en leilighet og ro. 

Jeg tasset litt rundt i gatene i disse tre dagene, men mest av alt var jeg inne, og da mener jeg skikkelig inne:

• Netflix seriemaraton.
• Lukkede vinduer med skodder foran.
• Dyne og pysjamas.
• Småsoving og mere Netflix.

To av dagene gikk med til det, og jeg kan love deg, på en lang reise som dette var-det-digg!

Men du?

Hva ligner det på?

Å lukke seg inne på den måten ligner mistenkelig på måten en alkoholiker oppfører seg dagen etter en real kule.

Assosiasjoner - tanker - følelser.

Avhengighet:

1.følelse > 2.tanke >  3.handling.

Den siste i rosa over her kan vi lett oversette:

1. Kos/deppa/glad (alle følelser) > 2. Planlegge innkjøp > 3. Handle og drikke.

Jeg var ikke fyllsjuk i dag fordi jeg hadde drukket, men i dagene før dagen i dag, gjorde jeg alt man gjør når man drikker og alt man gjør når man vil gjemme seg etterpå.

I dag:

Assosiasjonene manifestrete seg.

Så enkelt, så vanskelig.

Rusavhengighet er ikke mystisk eller annerledes enn noe annet i livet.

Og det er en ting til det ikke er:

Det er ikke din feil.

Jeg er takknemlig for at jeg opplevde dette i dag. Enhver påminnelse om hvem jeg er en gang i blant, holder meg edru.

At jeg har forandret livet mitt til å bli et reisende tivoli, kan jeg bare takke andre edru alkoholikere for, det er de som holder meg edru og gjør at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hvor jeg vil.

Hadde jeg drukket, så hadde jeg pokker'n meg ikke kommet meg lenger enn til Strømstad!