Til deg som er pårørende
Til bloggens forside med flotte ærlige innlegg fra modige mennesker

Ingen kan får vite det, og du vet ikke hva du skal gjøre

Det hjelper ikke å drikke, det hjelper ikke og ikke drikke

Hele Saras vei fra bunnen til 2 år uten

gjesteinnlegg

 

 

For 2 år og et par måneder siden oppdaget jeg Julie. Hun poppet opp på datamaskinen min på grunn av mine evige googlesøk: «what does alchohol do to your brain», «what to do when you have an addiction”, «how to drop drinking alcohol», «how much can u drink before it is dangerous”,  osv osv … Alt som var av recovery-reklamer begynte å dukke opp. Men det var hun morsomme, dønn ærlige, pratsomme, kule dama, som satt på Kreta uten å drikke en dråpe og snakket om nøyaktig slik jeg hadde det, som virkelig traff meg. Alt hun sa stemte. Uinnpakket og i detalj, var det akkurat slik jeg hadde det. 

Jeg meldte meg på et av hennes foredrag online. Der satt hun på Kreta – uten alkohol. Hun hadde så mye energi og var så ekte glad- og alt jeg hadde av unnskyldninger og forestillinger om hvorfor jeg drakk, ble revet fra hverandre.

Hm – kanskje det ikke er alle de andre, jobben eller økonomisk stress. Nei – det sitter i meg selv. Det er bare jeg som kan gjøre noe med det. 

Det tok meg to måneder fra jeg så hennes foredrag til jeg ble med i TTL. Jeg har hatt mange bunner, men fordi jeg meldte meg inn hos Julie, ble dette en bunn som gjorde at jeg la meg flat.

Jeg ORKET ikke mer. Jeg hadde vært på ferie i høstferien med familien. Hadde sneket meg ut etter de la seg for å kjøpe en flaske vin jeg endelig kunne drikke uten at noen så det. Jeg styrtet flasken innelåst på badet – i frykt for at noen skulle våkne og oppdage det- La meg rett etterpå med en sovetablett. Og våknet hver dag den ferien og følte meg redd, skamfull, utslitt, uinteressert, og med sug etter mer vin. Dagene gikk med til bekymring over min trang til vin, og til planlegging av dagens innkjøp. Det begynte å renne en tykk væske ut av øynene mine på slutten av ferien. Jeg ble redd.

Jeg hadde selvsagt også planlagt hjemkomsten og hadde nok vin for å klare meg første kvelden. Den vinen drakk jeg også. Våknet skjelvende, angstfull og redd, skrudde på PCn og meldte jeg meg inn i TTL. Deretter ble jeg båret av Julie og felleskapet inn i et slags nytt liv. 

Utad var det neppe veldig synlig at jeg hadde et problem med alkohol. Jeg var god til å skjule. Jeg kledde meg ok (stort sett), jobbet og trente. En gang i blant smalt det ute blant folk hvor jeg drakk for mye – men stort sett var det hjemme jeg drakk. Jeg hadde stadig nye gjemmesteder fordi familien ble veldig god til å finne flaskene. I kottet, i bilen, under lokket på grillen, i buskene, på loftet, i kjellerne, over kjøkkenskapet, i lue og votteskuffen, i klesskapet, håndkleskuffen, under puter og dyner. Overalt egentlig. Likevel googlet jeg for å finne ut om jeg egentlig var avhengig. Mitt problem var, i min virkelighet, mest at de irriterende familiemedlemmer skulle følge med på om jeg drakk eller ikke. Avhengighet er sterke saker. 

Fra den 6. oktober 2019 slapp jeg. Og jeg svevde på en rosa edru sky etter den første vanskelige uka. Gjennom Julies helt konkrete metode, enorme kunnskap, energien hennes, verktøyene, alle sendingene og ikke minst delingene vi i TTL har med hverandre, slapp faktisk lysten på vin taket. Den kunne komme, men når den kom kunne jeg avsløre meg selv, dele med Julie og de andre i gruppa – og PANG – dermed forsvant det. Det var helt utrolig å kjenne at jeg – JEG – trenger ikke å drikke alkohol. Ikke engang på fest, ikke nyttårsaften, ikke 17. mai, ikke på en strand, ikke på middager. Den følelsen av å våkne uten alkohol i kroppen fra dagen før. Den er uslåelig. 

Etter noen måneder begynte jeg å bli litt for høy på meg selv. Var egentlig alkohol et problem for meg? Var det egentlig så ille? Nei – dette er jeg ferdig med. Det var jo så lett å slutte. Dette pågikk i hodet over lengre tid og jeg meldte meg ut av TTL, og tenkte at dette går jo fint. Plutselig satt jeg med et glass i hånden. Jeg holdt meg edru over uker og måneder, men innbilte meg at jeg ikke hadde et problem. Inntil jeg igjen nådde en bunn. Avhengighet er sterkt, det sitter i hjernen og lurer. Igjen kontaktet jeg Julie -og på ny meldte jeg meg inn. Og det pussige var, at det jeg hadde lært var tilbake nesten umiddelbart. Men denne gangen klokere. Nå vet jeg at de tankene om å drikke litt, ta seg et glass i helgene, være en «normalt» drikkende person, de tankene er en del av avhengigheten min. 

Før jeg møtte Julie og TTL hadde jeg prøvd mye. AA, rusterapeut, AA igjen, ny psykolog, osv osv. Både AA og psykologene var veldig bra. Men det er metoden og de konkrete verktøyene vi lærer her som fungerer for meg. Jeg vet hva jeg skal gjøre når tanken på vin kommer. Jeg vet at hjernen og den avhengige delen av meg lurer meg. Og gjennom Julies ukentlige sendinger og læringsmoduler holder jeg edruskapet levende. En dag om gangen. Jeg går mindre på møter og ser færre sendinger nå enn i begynnelsen, men om jeg kjenner tankene om friskmelding komme, ligger påminnelsen om hva ett glass vin kan gjøre tett på og også bare noen tastetrykk unna.

TTL og Julie har faktisk tatt meg tilbake til livet. Til et liv med opp og nedturer, men jeg vet hvordan jeg kan håndtere det uten alkohol. Jeg tar liksågodt denne dagen uten vin også!! Er evig takknemlig!!

 

Gratulerer med 2 edru år Sara!

Hvordan du kan hjelpe

Som pårørende av rus lever du i beredskap mesteparten av døgnet.

Dette er hva du står i

Gulltrekanten

I dette gratis-kurset får du svar på hvorfor du drikker igjen og igjen. Det er ikke din skyld.

Hvorfor hjernen styrer deg

Har du googlet avhengighet?

Kanskje du ikke er avhengig? Alt annet fungerer i livet ditt

Dette er avhengighet