Sol! Her får du møte henne og hennes dagbok fra begynnelsen. Veien ut av piller er hard, vi er så heldige å få se hennes vei:

Nå er det to dager siden jeg sluttet å drikke og ta piller

To dager siden jeg meldte meg inn i Tilbake Til Livet.  Følelsene er så påtrengende og angsten rir meg nedover en så altfor velkjent sti. Jeg føler meg som en trykkoker. Jeg tør ikke åpne lokket. Jeg er en bombe av følelser. Følelser av den verste sorten. De er så mange at jeg ikke klarer å se dem klart. Alt er en eneste stor floke. Jeg har nok med å klare å puste. Klarer bare det også så vidt. Klarer ikke få fatt i følelsene - de virvler så fort rundt og kaster meg i bakken hver gang jeg prøver. 

Gjennom

 Satan så lyst jeg har til å ruse dritten ned i den allerede så tunge...

En ting vet jeg med sikkerhet: min tillit er svekket for alltid. Punktum.

Min tillit er svekket for bestandig uansett hvordan den det gjelder fremtrer. Uansett om prosessen er stødig.

Det føles som om jeg er litt ødelagt. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg er aldri helt helt sikker. Innerst inne, hvis jeg skal være helt ærlig, suger det harde tak i brystet.

Det setter seg så hardt at jeg ikke får gjort en dritt av det jeg skulle i løpet av en dag.

Det er i grunn ikke det værste. Jeg får ikke gjort en dritt av det jeg virkelig har lyst til heller.

Jeg blir lammet. Gir opp dagen. Nesten paralysert?

• Jeg er berørt av en som har sluttet - tror jeg.
• Av flere som tror at de ikke synes. Tror at ikke det synes.
• Og av noen som er så unge at jeg rett og slett bare må la det stå til.

Men vet du hva?

Sannheten er at jeg bare kan la det stå til med alle de overstående.

Uansett.

Jeg vet...

For to år siden fikk jeg en fortvilet melding, jeg husker den godt og du kjenner den kanskje igjen:

Nei, ikke fordi du har skrevet den, men fordi det kanskje like godt kunne vært din melding?

Jeg kan love deg, det kunne i alle fall ha vært min for snart åtte år siden.

Det du ser over her, er en veldig vanlig melding, og det er det Kat vil dele med deg nå på sin to-års dag.

Hun feirer noe som er helt fantastisk. En ny bursdag. To edru år.

Jeg husker meldingen av en annen grunn også. Kat er i Tilbake Til Livet enda. Nå jobber hun her og hjelper andre som var der hun har vært.

Derfor blir de edru punktum.

Hun er likesinnet, hun kan veien, og hun er (jeg kan ikke få sagt det nok) et vanlig menneske som hadde party-faktoren litt på høykant.

Kat heter ikke egentlig Kat, her er anonymiteten total.

Hennes reise er virkelig fra vondt til godt. Nå bruker hun livet sitt...

 Hør om min egen sprekk

Se hva som skjer ...

Tenk om jeg ikke får det til!?

Runget det i den andre enden av telefonrøret mitt her om dagen. En setning sagt av de fleste, mens hver eneste av de fleste tror de er alene om den frykten. 

Du tror du er alene om alt, mens du egentlig ikke er alene om noe av det du står i. 

Jeg mener ... hvis du er alene om det du står i, så eksisterer jo ikke jeg heller?

Har du tenkt på det?

Jeg sitter jo her å skriver det til deg, med en erfaring på 30 år av det du går gjennom nå før jeg sluttet.

Jeg vet ikke bare hva du går gjennom, jeg kjenner deg. 

Jeg kjenner deg ut og inn fordi du har den samme utfordringen som meg. Jeg kjenner deg bedre enn deg. Jeg kjenner deg bedre enn deg fordi jeg har en erfaring du ikke har enda:

Erfaringen ved å kunne se tilbake på utfordringen vår i retrospekt uten lenger å ha den...

"Nei du skjønner, jeg er periodedranker jeg!"

Fantastisk ord?

Helt herlig tenker jeg. Noen ganger tenker jeg mer enn det,

jeg tenker:

Tusen takk pårørende for at du fant opp det ordet til meg, nå kan jeg gå på fylla så mye jeg vil.

Ja?

Det er jo sånn. Verdens beste unnskyldning til å drikke seg sørpe full i perioder.

"Jeg er periodedranker"

Periodedrankere finnes ikke

Det som derimot finnes er folk som har pauser fra å drikke i perioder.

Men har de egentlig det?

Nei.

Avhengighet ligger ikke i promillen.

Avhengighet ligger i alt som er mellom slagene.

Avhengighet ligger i planleggingen, i utålmodigheten når drinken blir utsatt. I utålmodigheten når drinken ikke blir utsatt, men vi må vente til tiden er inne.

Avhengighet ligger i hvor mange utsalgssteder du har i din sirkel

Skjønner du hva jeg mener?

Du har mer enn ett utsalgssted i din indre planlagte...

Lyder utenfor vinduet, lyder som forvrenger livet mitt enda mer.

Hvis det går an ...

Lyder av de vanlige menneskene som går søndagsturen sin. En liten sønn og pappaen hans.

Sove litt til ... det går ikke.

Det går i noen minutter av gangen før en ny ri av angst kaster kroppen til den andre siden av sengen.

Et gammelt ektepar går forbi vinduet mens de klukker lykkelig sammen. Det høres i alle fall sånn ut. Jeg er alene og ubrukelig.

Bare sove litt til ...

Det er bare to øl igjen i kjøleskapet. Det er søndag, Det er ikke nok.

Kroppen er for tung til å gjøre noe med det. Dette blir en sånn søndag.

Jeg er gal.

Et helt selskap av søndags-turgåere flakser forbi vinduet.

Jeg husker ikke ... ringte jeg noen i går?

Små glimt kommer tilbake i flash gjennom hode. Vil ikke!

Vil ikke tenke mer.

 En barnevogn triller forbi vinduet. De er...

Nei, ikke nå igjen.

Det er stille ute på teltplassen, det er tidlig.

Barna sover heldigvis enda.

Teltplasser er lytt.

Faen.

Jeg må bare sove litt til. Sove det bort. 

Sove masse før vi skal inn på jævla Legoland igjen. 

Akkurat som om det ikke er nok med en dag der?

Det går ikke, det må bort.

Jeg husker ingenting fra i går, men at jeg kjenner det i hele kroppen er det ingen tvil om.

Jeg kjenner meg selv, at jeg ikke husker noe har egentlig ingenting å si. 

Jeg vet, og glimtene begynner å komme tilbake.

Jeg var krakilsk i går. Skrek til mannen min.

Faen, hele teltplassen må ha våknet.

Snart er det morgen igjen. Snart våkner alle rundt her og jeg må opp.

Opp å få kjeft.

Opp å være mamma.

Opp å lage jævla teltplass-frokost mens jeg smiler og later som ingenting til alle rundt meg - som hørte alt i går.

Opp å...

Hei! 

Jeg tenkte å innlede med å skrive at Jeg er ei velfungerende kvinne i starten av tredveåra.

Bli kjent med Hopsideisi (hennes anonyme kallenavn i TTL). Du tror du er alene og bortimot gal om å ha denne utfordringen samtidig som du fungerer i hverdagen. Senk skuldrene, du er en av mange og du er vanlig. Akkurat som Hopsideisi.

Jeg har høy utdanning, full jobb, fin familie, tre barn og alt det skrytet som man lirer av seg.

Ellers er jeg veldig oppegående (haha!).

Jeg jobber som forsker innenfor utdanning- og barnevern og har en mann og tre flotte barn. Jeg er perfeksjonist ut til fingerspissene. Jeg fungerer bra jeg!

Men så fikk jeg meg litt av en aha-opplevelse i introduksjonsvideoen til dette programmet, hvor Julie faktisk kommer innpå at majoriteten av 'oss' er jo faktisk det - fungerende!

Det er litt som hun sier videre, man ser jo for seg DE vrakene av noen zombier, sånne stereotypiske fylliker....